Midt-Norge: Strømpris fire ganger dyrere enn i fjor
Snittpris for strøm i Midt-Norge (NO3) ligger på 1,29 kr/kWh – over fire ganger så dyrt som på samme tid i fjor. Maksprisen når 1,77 kr/kWh mellom klokken 8 og 9 om morgenen.
Nøkkeltall: I januar 2026 var gjennomsnittlig spotpris i NO3 hele 1,72 kr/kWh – mot bare 27,3 øre i januar 2025. Det er en økning på over 530 %.
Prisutviklingen i Midt-Norge
| Periode | Snittpris NO3 |
|---|---|
| Januar 2024 | 65,3 øre/kWh |
| Januar 2025 | 27,3 øre/kWh |
| Januar 2026 | 172 øre/kWh |
| I dag (snittpris) | 129 øre/kWh |
| I dag (makspris kl. 08–09) | 177 øre/kWh |
Kilde: Nord Pool via hvakosterstrommen.no
Hva med Norgespris?
Med Norgespris betaler du 40 øre per kWh pluss avgifter ut 2026 – uansett hva spotprisen er. Hans Randen fra strømbørsen Nord Pool minner om at man binder seg for hele året, men i perioder som nå kan besparelsen være betydelig.
Med dagens makspris på 1,77 kr/kWh ville regningen uten strømstøtte og med moms og avgifter blitt 2,44 kr/kWh. Strømstøtten dekker 90 % av prisen over 75 øre, beregnet time for time.
Studenter rammes hardt
En heltidsstudent mottar 15 169 kroner i måneden fra Lånekassen (basislån, studieåret 2025–2026). Av dette er mesteparten lån – bare inntil 40 % kan gjøres om til stipend ved fullført grad.
Med et typisk forbruk på 500–800 kWh i måneden for en liten leilighet, og en snittpris på 1,29 kr/kWh pluss nettleie og avgifter, kan strømregningen fort komme på 1 000–1 500 kr i måneden. Det tilsvarer 7–10 % av hele studentbudsjettet – en betydelig utgift for noen som allerede lever på marginen.
For mange studenter er dette første vinter med egen strømregning. Tidligere har strøm ofte vært inkludert i husleien. Sjokket blir ekstra stort når prisene er fire ganger høyere enn i fjor.
Tips til studenter: Sjekk om du kan få Norgespris (40 øre/kWh + avgifter). Unngå å bruke mye strøm mellom kl. 08–09 og 17–19 da prisene er høyest. Bruk våre strømsparetips for å kutte forbruket.
Minstepensjonister i skvis
Norge har rundt 126 000 minstepensjonister. En enslig minstepensjonist mottar 279 933 kroner i året – det tilsvarer omtrent 23 300 kr i måneden før skatt. For gifte eller samboere er satsen enda lavere: 200 144 kr/år (ca. 16 700 kr/mnd).
Eldre bor ofte i eldre, dårlig isolerte boliger med høyere strømforbruk. Et typisk forbruk på 1 500–2 000 kWh i vintermånedene gir en strømregning på 2 500–3 500 kr med dagens priser – pluss nettleie og avgifter. For en minstepensjonist kan det bety at 15–20 % av inntekten går til strøm i de kaldeste månedene.
Rundt 6 av 10 minstepensjonister bor alene, ifølge NAV-tall. Mange av disse har begrenset mulighet til å redusere forbruket – de kan ikke senke temperaturen uten at det går ut over helse og komfort.
Viktig: Strømstøtten dekker 90 % av prisen over 75 øre/kWh, noe som demper de verste utslagene. Men nettleie og avgifter kommer i tillegg, og støtten beregnes time for time – den dekker ikke hele kostnaden i dyre timer.
Rekordproduksjon – men rekordeksport
I 2025 ble det produsert 161,8 terawattimer (TWh) strøm i Norge – den høyeste mengden noensinne, ifølge SSB. Vannkraften alene sto for 145,5 TWh, drevet av uvanlig mye vann i magasinene ved inngangen til året.
Men samtidig som produksjonen satte rekord, gjorde også eksporten det: Norge hadde en nettoeksport på 22,8 TWh i 2025 – mer enn noensinne. Samlet eksport var 34,3 TWh, mens importen bare var 11,5 TWh. Det betyr at vi eksporterte strøm i alle tolv måneder.
Paradokset er tydelig: vi produserer mer strøm enn noen gang, men prisene er likevel rekordhøye. Årsaken er at Norge er tett knyttet til det europeiske strømmarkedet gjennom utenlandskabler. Når prisene er høye i Europa, drar norske priser med opp – uansett hvor mye vi produserer hjemme.
I tillegg har den nye kraftkabelen over Sognefjorden ført til økt prissmitte mellom Midt-Norge og Sør-Norge. Resultatet er at NO3, som historisk har hatt lavere priser, nå følger de høyere prisene i sør.
Vindkraften, som mange håper skal dempe prisene, falt faktisk 4,4 % i 2025 sammenlignet med året før. Veksten i nye vindturbiner har flatet ut, og produksjonen avhenger nå mer av variasjoner i vindforholdene.
Les også
- Sibirkulde presser strømprisene – Hvorfor vindkraft svikter i kulda
- Norgespris sparte deg tusenvis i januar – Se tallene per prisområde
- Norgespris-guiden – Alt du må vite om ordningen